Igjen gikk Frelseren bedrøvet bort fra de sovende disiplene og ba tredje gang de samme ordene. Så kom han til dem og sa: "l sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender." Matt. 26, 45. Hvor fryktelig det var av disiplene å tillate søvnen å lukke deres øyne og slummeren å lenkebinde deres sanser mens deres guddommelige herre gikk gjennom en slik usigelig angst! Hadde de holdt seg våkne, ville de ikke ha mistet troen da de så Guds Sønn døende på korset.