Guds guddommelige Sønn var avmektig, døende. Faderen sendte et sendebud fra sitt åsyn for å styrke den guddommelige lidende og sette ham i stand til å gå den blodstenkte sti. Kunne dødelige mennesker ha sett engleskarens forferdelse og bedrøvelse da den med stum sorg ga akt på at Faderen holdt sine stråler av lys, kjærlighet og herlighet tilbake fra sin hjertenskjære Sønn, ville de bedre kunne forstå hvor anstøtelig synden er i hans øyne. Rettferdighetens sverd skulle nå våkne opp mot hans dyrebare Sønn. Med et kyss ble han forrådt i sine fienders hender og hastig ført til domshuset og stilt for en jordisk rett for der å bli hånt og dømt til døden av syndige, dødelige mennesker. Der ble Guds herlige Sønn "såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger". Han utsto fornærmelse, spott og skammelig mishandling inntil "han ikke så ut som et menneske", "så ille tilredt var ham>. Es. 53, 5; 52,14.