Kristus samtykket i å dø i synderens sted for at mennesket ved et liv i lydighet kunne unngå Guds lovs straff. Hans død gjorde ikke loven ugyldig. Den slo ikke loven i hjel, svekket ikke dens hellige krav eller forminsket dens hellige verdighet. Kristi død forkynte at Faderens lov var rettferdig når den straffet overtrederen, idet han selv samtykket i å lide lovens straff for å kunne frelse det falne menneske fra dens forbannelse. Guds elskede Sønns død på korset viser hvor uforanderlig Guds lov er. Hans død løfter loven til høyhet og ære og gir menneskene et synlig vitnesbyrd om dens uforanderlige karakter. Fra hans egne guddommelige lepper lyder disse ordene: "I må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle." Matt. 5, 17. Kristi død rettferdiggjorde lovens krav.