Veiledning for menigheten 1. bd. kapitel 44. 195.     Fra side i den engelske utgave.tilbake

Kristi lidelser

Forundre dere, o himler, og bli forbauset, du jord! Se undertrykkeren og den undertrykte! En stor skare omslutter verdens frelser. Hånsord og spydigheter blir blandet med grove, gudsbespottelige eder. Uslinger som er blottet for følelser, gjør bemerkninger om hans ringe fødsel og uanselige stilling. Yppersteprestene og de eldste latterliggjør hans påstand om å være Guds Sønn, og vulgær spøk og fornærmelig spott går fra munn til munn. Satan hadde fullstendig herredømme over sine tjeneres sinn. For å kunne oppnå dette på en virkningsfull måte begynner han med ypperstepresten og de eldste og besjeler dem med religiøst vanvidd. De blir drevet av den samme sataniske ånd som driver de dårligste og mest forherdede skurker. Det råder en unaturlig samstemmighet i alles følelser, fra de skinnhellige yppersteprestene ned til de mest fordervede. Kristus, Guds dyrebare Sønn, ble ført frem, og korset ble lagt på hans skuldrer. Ved hvert skritt ble det etterlatt merker av blodet som fløt fra hans sår. Trengt av en skare forbitrede fiender og ufølsomme tilskuere blir han ført bort for å korsfestes. "Han ble mishandlet, enda han var elendig, og han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det; han opplot ikke sin munn." Es. 53, 7.

Feil setning:
- må endres til:
navn og/eller e-post:

endring efter vurdering.