Ikke et ord svarte Jesus på alt dette. Mens naglene ble drevet gjennom han hender og angstens sved trengte frem av hans porer, lød det fra den lidendes bleke, skjelvende lepper en bønn om tilgivelse for hans mordere: "Fader, forlat dem! for de vet ikke hva de gjør." Luk. 23, 34. Hele himmelen betraktet denne scenen med den dypeste interesse. Den herlige gjenløser av en fortapt verden led straffen for menneskenes overtredelse av Faderens lov. Han var i ferd med å løskjøpe sitt folk med sit eget blod. Han betalte Guds hellige lovs rettferdige krav. Det var dette middel som til sist skulle gjøre slutt på synden og på Satan, og som hans hærskare skulle bli beseiret ved.