Tro og håp skalv under den døende Kristi sjelekamp, fordi Gud hadde tatt vekk den forvissningen han til nå hadde gitt sin elskede Sønn om sitt velbehag og sin anerkjennelse. Verdens gjenløser forlot seg nå på de beviser som hittil hadde styrket ham, vitnesbyrdet om at Faderen hadde godkjent hans verk og funnet behag i det.