Naturen viste medfølelse med sin skaper i hans lidelse. Den svaiende jord og de sønderrevne klipper kunngjorde at det var Guds Sønn som døde. Det inntraff et mektig jordskjelv. Forhenget i tempelet revnet i to stykker. Forferdelse grep bødlene og tilskuerne da de så solen innhyllet i mørke og følte at jorden skalv under deres føtter, og da de så og hørte klippene revne. Hånen og spotten fra yppersteprestene og de eldste tidde da Kristus befalte sin ånd i Faderens hender. Den vettskremte skaren begynte å trekke seg tilbake og famle seg frem i mørket langs veien til byen. De slo seg for brystet mens de gikk, snakket nesten hviskende 'og sa til hverandre: "Det er et uskyldig menneske som er blitt myrdet. Tenk om han virkelig skulle være Guds Sønn, slik som han påsto!"