Det er de unges plikt å oppelske nøkternhet. Lettsindighet, spøk og vittigheter fører til tomhet i sjelen og til tap av Guds velbehag. Noen av dere mener at dere ikke øver noen dårlig innflytelse over andre, og føler dere derfor i en viss grad tilfreds. Men øver dere en innflytelse til det gode? Søker dere i deres samtale og handlinger å lede andre til Frelseren, eller, hvis de bekjenner Kristus, å få dem til å vandre nærmere sammen med ham?