Bekjennende kristne, verdslige kristne, har ikke kjennskap til himmelske ting. De kommer aldri til å bli ført til portene i det nye Jerusalem for der å ta del i de sysler som til nå ikke har interessert dem i særlig grad. De har ikke lært sinnet opp til å finne glede i andektighet og i betraktning av det som hører Gud og himmelen til. Hvordan kan de da ta del i himmelske tjenester? Hvordan kan de glede seg over det åndelige, det rene, det hellige i himmelen når de ikke hadde særlig lyst til det på jorden? Selve atmosfæren der er den uplettede renhet. Men de kjenner slett ikke til dette. Mens de var i verden og utførte sine timelige sysler, visste de akkurat hvor de skulle begynne og hva de skulle gjøre. De underordnede evnene som så uavbrutt var i virksomhet, ble utviklet, mens sinnets høyere og edlere krefter som ikke blir styrket ved å bli brukt, er ute av stand til straks å våkne opp til åndelige sysler. De oppfatter ikke de åndelige ting, for de blir betraktet med øyne som elsker verden, og som ikke kan beregne verdien og herligheten i det guddommelige fremfor det timelige.