Mange foreldre oppnår ikke den kunnskapen de burde oppnå i ekteskapslivet. De er ikke på vakt for å hindre at Satan benytter seg av dem og behersker deres sinn og deres liv. De innser ikke at Gud krever av dem at de skal beherske sitt ekteskapelige liv og unngå alle overdrivelser. Bare svært få føler det som en religiøs plikt å styre sine lidenskaper. I ekteskapet har de knyttet seg sammen med den de har valgt, og mener derfor at ekteskapet helliger ettergivenhet overfor de lavere lidenskaper. Selv menn og kvinner som bekjenner seg til gudsfrykt, gir sine vellystige lidenskaper frie tøyler og tenker ikke på at Gud holder dem ansvarlige for bruken av vital kraft, som svekker deres grep på livet og avkrefter hele organismen.