Under dekke av ekteskapspakten skjuler det seg synder av den mørkeste farge. Menn og kvinner som bekjenner seg til gudsfrykt, nedverdiger sine egne legemer ved å gi etter for fordervede lidenskaper og stiller seg på den måten lavere enn dyr. De misbruker de krefter Gud har gitt dem til å bli bevart i hellighet og ære. Helse og liv blir ofret på de lave lidenskapers alter. De høyere, edlere krefter blir underlagt de dyriske tilbøyeligheter. De som slik synder, kjenner ikke følgen av sin handlemåte. Kunne de se den summen av lidelse de påfører seg ved sin egen syndige ettergivenhet, ville de bli redde, og i det minste noen ville avstå fra den syndige handlemåten som bringer dem en slik fryktelig lønn. En stor klasse mennesker pådrar seg en så elendig tilværelse at døden ville være mer å foretrekke enn livet for dem, og mange dør før tiden fordi de ofrer sitt liv ved en overdreven og skjendig hengivelse til dyriske lidenskaper. Men fordi de er gift, mener de at de ikke gjør noen synd.