La ikke bønn- og vitnesbyrdsmøter bli kjedelige. Hvis det er mulig, bør alle komme presis, til bestemt tid, og er det etternølere som kommer en halv time, eller kanskje bare femten minutter etter tiden, bør ikke møtet utsettes av den grunn. Selv om det bare er to til stede, kan de gripe fatt i løftet. Om mulig bør møtet begynne til fastsatt klokkeslett enten det er få eller mange til stede. Formvesen og kald stivhet bør en legge til side, og alle bør nøyaktig gjøre sin plikt. Ved vanlige anledninger bør selve bønnestunden ikke vare mer enn ti minutter. Når man så har forandret stilling, og ensformigheten er blitt brutt ved sang eller kort tale, kan de som føler seg tilskyndet til det, få anledning til å be.