For å kunne holde sabbaten hellig behøver vi ikke å stenge oss inne og avskjære oss fra de skjønne omgivelsene i naturen og fra himmelens frie, styrkende luft. Vi bør ikke i noe tilfelle la byrder og forretningsanliggender lede våre tanker vekk fra Herrens sabbat som han har helliget. Vi bør ikke en gang tillate våre tanker å dvele ved noe som er av verdslig karakter. Men sinnet kan ikke bli oppkvikket, opplivet og høynet ved at en tilbringer nesten alle sabbatens timer innendørs og hører på lange prekener og trettende, formelle bønner. Det er å misbruke Herrens sabbat når vi feirer den på en slik måte. Vi oppnår ikke det som var hensikten med at den ble innstiftet. Sabbaten ble til for menneskets skyld, for å være til velsignelse for det ved å lede dets sinn bort fra timelig arbeid til betraktningen av Guds godhet og herlighet. Det er nødvendig at Guds folk kommer sammen for å tale om ham, for å utveksle tanker og ideer angående de sannheter som hans ord inneholder, og for å bruke en del av tiden til passende bønn. Men ikke en gang på sabbaten bør en gjøre slike stunder trettende ved å trekke dem ut i langdrag og gjøre dem interesseløse.