Den angrende, skjelvende sønnen som hadde næret stor frykt for at han ville ble støtt bort, var ikke forberedt på en slik mottagelse. Han visste at han ikke fortjente den, og kom med denne bekjennelsen av sin synd da han forlot sin far: "Jeg har syndet mot himmelen og for deg, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn." Luk. 15, 21. Han tryglet bare om å bli regnet som en daglønner. Men faren påla sine tjenere å vise ham særlige tegn på aktelse og å la ham få på seg klær som om han alltid hadde vært hans egen lydige sønn.