Sønnen mente han skulle bli lykkelig når han kunne bruke sin del etter eget ønske, uhindret av råd eller skranker. Han ønsket ikke å bli besvært av gjensidig forpliktelse. Hvis han hadde del i sin fars eiendom, ville faren ha krav på ham som sønn. Men han følte ingen forpliktelse overfor sin edelmodige far, og han styrket sin egoistiske, gjenstridige ånd med den tanken at en del av farens eiendom tilhørte ham. Han forlangte sin del, selv om han ikke hadde rett til å kreve noe, og ikke skulle ha hatt noe.