Selv om noen gjør seg likså fortjent til å skilles fra menigheten som Satan fortjente å bli utstøtt fra himmelen, så er det noen som holder med dem. Det er alltid en klasse mennesker som mer blir påvirket av mennesker enn av Guds Ånd og av sunne prinsipper, og i sin vanhellige tilstand er slike alltid beredt til å stille seg på den feilaktige siden og vise medynk og sympati nettopp med dem som minst fortjener det. De som viser en slik sympati, har en mektig innflytelse over andre. De ser forholdene i et feilaktig lys, og det blir gjort stor skade, slik at mange sjeler blir ødelagt. I sitt opprør tok Satan en tredjedel av englene med seg. De vendte seg vekk fra Faderen og hans Sønn og sluttet seg til opprørsstifteren. Med disse kjensgjerninger i tanke bør vi gå frem med den største varsomhet. Hva kan vi vente annet enn prøvelser, og forviklinger i vår forbindelse med menn og kvinner med et egenartet sinn? Vi må tåle dette, slik at det ikke blir nødvendig å rykke opp ugresset, for da er det fare for at også hveten blir rykket opp.