Det evige liv har en uendelig verdi og koster oss alt det vi har. Det ble vist meg at vi ikke nok vurderer de evige ting. Alt det som er verdt å eie, til og med her i verden, må en oppnå ved anstrengelse og til tider ved den mest smertefulle oppofrelse. Og dette gjør man bare for å oppnå en forgjengelig skatt. Skal vi være mindre villige til å tåle kamp og strev og til å gjøre alvorlige anstrengelser og store oppofrelser for å oppnå en skatt som er av uendelig verdi, et liv som kan måle seg med den Eviges? Kan himmelen koste oss for mye?