Enhet i handling og skjønn
Gud vil at det skal være disiplin blant hans folk, at de må handle harmonisk, at de skal se med de samme øyne og ha det samme sinn og den samme mening. Skal en kunne oppnå dette, er det mye som må gjøres. Det kjødelige hjerte må bli undertvunget og forvandlet. Guds hensikt er at det alltid skal være et levende vitnesbyrd i menigheten. Det blir nødvendig å irettesette og formane, og noen trenger til streng irettesettelse etter som forholdene måtte kreve. Vi hører den påstanden: "A, jeg er så følsom, jeg kan ikke tåle den minste kritikk." Skulle disse menneskene uttrykke sannheten som den virkelig er, ville de si: "Jeg er så egenrådig, så selvgod, så åndelig stolt at jeg ikke vil ta imot råd. Jeg har rett til å tro og snakke som jeg vil." Herren vil ikke at vi skal gi avkall på vår personlighet. Men hvilket menneske kan med rette bedømme hvor langt dette spørsmålet om personlig selvstendighet skal strekke seg?