Israelittenes historie viser oss den store faren for å bli bedratt. Mange forstår ikke det syndige i sin egen natur, heller ikke tilgivelsens nåde. De er i sin syndige naturs mørke, utsatt for å bli fristet og forført. De er langt borte fra Gud, men er likevel svært tilfreds med sitt liv, mens Gud avskyr deres ferd. Denne klasse mennesker vil alltid ligge i krig mot Guds Ånds ledelse, særlig imot å bli irettesatt. De vil ikke bli forstyrret. Av og til føler de en egoistisk frykt og har gode hensikter, til tider også urolige tanker og engstelig overbevisning. Men det er ingen dybde i deres erfaring, for de er ikke grunnfestet på den evige klippen. Denne klasse mennesker innser aldri hvor nødvendig det er med det tydelige vitnesbyrd. Synden forekommer dem ikke å være så uhyre syndig nettopp av den grunn at de ikke vandrer i lyset, liksom Kristus er i lyset.