Nettopp de velsignelser Gud har gitt disse menn for å prøve dem, for å se om de vil gi "Gud det som Guds er, bruker de som en unnskyldning for at de ikke kan etterkomme de krav sannheten stiller. De har grepet sine jordiske skatter i sine armer og sier: "Jeg må ta vare på disse tingene. Jeg kan ikke forsømme det som hører dette livet til. Disse tingene er mine." Slik er hjertene hos disse menn blitt likså harde og upåvirkelige som den opptråkkete landeveien. De lukker hjertene sine til for det himmelske sendebudet som sier: "Kom! for nå er det ferdig". Så lukker de opp og byr verdens byrder og forretningsbekymringer å komme inn, mens Jesus forgjeves banker på for å få adgang.