På grunn av sin egennytte og kjærlighet til verden har disse menn levd livet med mindre og mindre sans for storheten i verket for disse siste dager. De har ikke lært sitt sinn opp til å gjøre tjeneste for Gud som det viktigste. De har ingen erfaring i den retning. Deres eiendom har slukt opp deres sinn og formørket storheten i frelsesplanen. Mens de forbedrer og utvider sine verdslige planer, innser de ikke at det er nødvendig å utvide og fremme Guds verk. De setter sine penger i timelige, men ikke i evige ting. Deres hjerter er begjærlige etter flere midler. Gud har betrodd dem å oppbevare hans lov for at de må kunne la det lyset han så nådig har gitt dem, skinne ut til andre. Men de har økt sine bekymringer og sin omsorg i en slik grad at de ikke har tid til å velsigne andre med sin innflytelse, til å snakke med naboene, til å be med dem og for dem og til å søke å bringe dem kunnskap om sannheten.