Selvfornektelse og oppofrelse
Grunnvollen til frelsesplanen ble lagt i oppofrelse. Jesus forlot de kongelige boliger og ble fattig for at vi ved hans fattigdom skulle bli rike. Alle som har del i den frelsen som Guds Sønn kjøpte til dem ved en så uendelig oppofrelse, vil følge det sanne mønsters eksempel. Kristus var hovedhjørnestenen, og vi må bygge på denne grunnvollen. Enhver må ha selvfornektelsens og selvoppofrelsens ånd. Kristi liv på jorden var uselvisk. Det var preget av ydmykelse og oppofrelse. Skal mennesker, som har del i så stor en frelse som Jesus kom fra himmelen for å bringe dem, nekte å følge sin Herre og ha del i hans selvfornektelse og oppofrelse? Kristus sier: "Jeg er vintreet, I er grenene." Joh. 15,5. "Hver gren på meg som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver den som bærer frukt, den renser han, for at den skal bære mer frukt." Vers 2. Det meget viktige livsprinsipp, saften, som flyter gjennom vintreet, gir grenene næring for at de må kunne blomstre og bære frukt. Er tjeneren større enn sin herre? Skal verdens Gjenløser vise selvfornektelse og oppofrelse for vår skyld og lemmene på Kristi legeme leve i selvisk nytelse? Selvfornektelse er en vesentlig betingelse for disippelforholdet.