Når som helst Guds folk i hvilket som helst tidsrom villig og med glede har fulgt hans plan for systematisk godgjørenhet, gaver og offer, har de alltid opplevd at det stående løfte er blitt oppfylt, at fremgang skulle følge alle deres anstrengelser nettopp i forhold til hvor lydige de var mot hans krav. Når de anerkjente Guds krav og oppfylte hans påbud ved å ære ham med sitt gods, ble deres lader fylt med overflod. Men når de bedro Gud med tiende og offergaver, fikk de oppleve at de ikke bare bedro ham, men seg selv. For han begrenset sine velsignelser til dem nettopp i samme forhold som de begrenset sine offer til ham.