Kristne glemmer at de er Mesterens tjenere, at de selv, deres tid og alt det de har, tilhører ham. Mange blir fristet, og de fleste blir overvunnet av Satans forføreriske lokkemidler til å sette sine penger der de vil gi det største utbytte i kroner og ører. Det er bare få som tenker på de bindende krav Gud har på dem om å gjøre det til sin første oppgave å hjelpe verkets behov og la deres egne ønsker komme i annen rekke. Det er bare få som gir til Guds sak i forhold til sine midler. Mange har satt sine penger i fast eiendom, som de må selge før de kan sette dem i Guds sak og slik gjøre en praktisk bruk av dem. Dette bruker de som unnskyldning for at de bare gjør så lite for sin Gjenløsers sak. De har begravd pengene sine i jorden likså grundig som mannen i lignelsen. De raner fra Gud den tiendedelen han krever som sin egen, og når de bedrar ham, bedrar de seg selv for den himmelske skatten.