Når godgjørenhet blir riktig utøvd, stiller den krav til menneskenes åndelige og moralske krefter og ansporer dem til en meget sunn virksomhet til velsignelse for de trengende og til fremme av Guds sak. Hvis de som har midler, forsto at de er ansvarlige overfor Gud for hver krone de gir ut, ville deres påståtte nødvendigheter være langt mindre. Hvis samvittigheten var levende, ville den vitne om unødige utgifter for å tilfredsstille appetitt, stolthet, forfengelighet og lyst til fornøyelse, og den ville påtale bortødslingen av Herrens penger som skulle være viet til hans sak. De som ødelegger sin Herres gods, vil en gang komme til å avlegge regnskap for sin handlemåte overfor sin Mester.