Lykken i livet og dets varighet består ikke i mengden av våre jordiske eiendeler. Den ukloke rike mannen hadde i sin store egoisme samlet seg skatter som han ikke kunne bruke. Han hadde bare levd for seg selv. Han hadde snytt andre i handel, hadde vært skarpsindig i forretning og hadde ikke vist Guds barmhjertighet eller kjærlighet. Han hadde bedratt den faderløse og enken og underslått sine medmennesker for å øke sitt voksende forråd av timelig gods. Han kunne ha samlet skatter i himmelen i punger som ikke eldes. Men ved sin begjærlighet gikk han glipp av begge verdener. De som i ydmykhet og til Guds ære bruker de midler han har betrodd dem, skal en gang få sin skatt av Mesterens hånd med velsignelsen: "Vel, du gode og tro tjener! ... gå inn til din Herres glede!" Matt. 25, 23.