Når vi tenker på den uendelige oppofrelse som ble gjort for å frelse menneskene, føler vi oss slått av forbauselse. Når egenkjærligheten gjør krav på å seire i menneskenes hjerter, og de blir fristet til å holde tilbake sin skyldige del i hvilken som helst god gjerning, bør de styrke sine rettferdighetsprinsipper ved å tenke på at han som var rik på himmelens uvurderlige skatter, vendte seg bort fra alt sammen og ble fattig. Han hadde ikke det han kunne helle sitt hode til. Og all denne oppofrelsen ble gjort for vår skyld, for at vi skulle oppnå evig rikdom.