Men mange som tar fatt på å samle jordisk rikdom, begynner å regne etter hvor lenge det vil vare før de kan eie et visst beløp. I sin bekymring for å hope opp rikdom til seg selv oppnår de ikke å bli rike i Gud. Deres godgjørenhet holder ikke tritt med deres opphoping. Etter som deres higen etter rikdom øker blir deres sinn knyttet til deres skatt. Når deres eiendom blir økt, blir deres ærgjerrige attrå etter mer styrket, helt til noen betrakter det å gi tiende til Herren som en tung og urettferdig byrde. Det inspirerte ordet har sagt: "Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!" Sal. 62, 11. Mange har sagt: "Hvis jeg var så rik som ham, ville jeg mangedoble mine gaver til Guds forrådshus. Jeg ville ikke bruke min rikdom til annet enn til fremme av Guds sak." Gud har prøvd noen av disse ved å gi dem rikdom. Men med rikdommen kom en sterkere fristelse, og deres godgjørenhet ble langt mindre enn den gangen de var fattige. Et begjærlig ønske om større rikdom opptok deres sinn og hjerte, og de drev avguderi.