Vårt store eksempel var selvfornektende. Skal hans bekjennende etterfølgeres handlemåte være så påfallende forskjellig fra hans? Frelseren ga alt for en fortapt verden og holdt ikke engang seg selv tilbake. Guds menighet sover. Den er svekket av uvirksomhet. Røster lyder til oss fra alle deler av verden: "Kom over og hjelp oss!" Men det skjer ikke noe for å svare på kallet. Det blir gjort en svak anstrengelse nå og da. Noen få viser at de gjerne vil være sin Mesters medarbeidere, men slike blir ofte overlatt til å arbeide nesten alene. På hele det store misjonfeltet i fremmede land har vårt folk bare en misjonær.')