I vår atskillelse fra Gud og i vår stolthet og vårt mørke søker vi stadig å opphøye oss selv. Vi glemmer at et ydmykt sinn er styrke. Kraften hos vår Frelser besto ikke i en mektig samling av skarpe ord som ville trenge gjennom selve sjelen. Det var hans mildhet og hans enkle, fordringsløse vesen som gjorde ham til en seiervinner over hjertene. I sammenligning med saktmodighet og ydmykhet er stolthet og innbilskhet en stor svakhet. Vi blir innbudt til å lære av ham som var saktmodig og ydmyk av hjertet. Da skal vi få oppleve den hvile og fred som er så sterkt etterlengtet.