Satan går mer forsiktig frem overfor menneskene enn han gjorde overfor Kristus under fristelsen i ørkenen, for han blir minnet om at han tapte spillet der. Han er en beseiret fiende. Han kommer ikke direkte til menneskene og krever hyllest ved utvortes tilbedelse. Han oppfordrer ganske enkelt menneskene til å sette sin hu til de godene som finnes i denne verden. Hvis det lykkes ham å få herredømme over deres sinn og tanker, blir det tiltrekkende ved de himmelske tingene fordunklet. Alt han ønsker av menneskene, er at de må falle for den forførende makten i hans fristelser, at de skal elske verden, elske rang og stilling: elske penger og sette sin hu til jordiske skatter. Kan han oppnå det, så vinner han alt det han forlangte av Kristus.