Spørsmålet i mangt et stolt hjerte er dette: Hvorfor skulle jeg trenge til å ydmyke meg og øve bot for å kunne ha forvissningen om at jeg er antatt hos Gud, og for å nå den uforgjengelige lønnen? Hvorfor er ikke himmelveien mindre vanskelig, mer behagelig og tiltrekkende? Vi viser alle disse tvilende, knurrende sjeler hen til vårt store guddommelige mønster, da han led under byrden av menneskers skyld og gikk gjennom hungerens mest smertende kvaler. Han var uten synd, ja mer, han var himmelens fyrste. Men til gagn for menneskene ble han gjort til synd for denne slekt. "Han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom." Es. 53, 5.