Å tjene andre
Ikke noe gir større åndelig styrke og en større økning av alvoret og dybden i våre følelser enn det å besøke og hjelpe de syke og de motløse, hjelpe dem til å se lyset og til å feste sin tro på Jesus. Det er ubehagelige plikter noen må utføre hvis sjeler ikke skal bli overlatt til å gå fortapt. De kristne vil finne at de blir velsignet når de utfører disse pliktene, hvor ubehagelige de enn måtte være. Kristus tok på seg den ubehagelige oppgaven å komme fra renhetens og den uovertrufne herlighets bolig for å bo som et menneske blant mennesker i en verden som var brennemerket og formørket av forbrytelse, vold og urettferdighet. Han gjorde dette for å frelse sjeler. Og skulle de som er gjenstand for en så overveldende kjærlighet og uforlignelig nåde, unnskylde et liv i egoistisk makelighet? Skulle de velge det som er dem selv til behag, følge sine egne tilbøyeligheter og la sjeler omkomme i mørket fordi de kommer til å møte skuffelser og motstand hvis de arbeider for å frelse dem? Kristus betalte en umåtelig pris for å gjenløse menneskene. Skulle de da si: "Min herre, jeg vil ikke arbeide i din vingård. Jeg ber deg, ha meg unnskyldt!"