Det som tar Guds velbehag bort fra menigheten og lammer dens åndelighet, er den stadig større hang etter å samle penger, den egenkjærlighet som ønsket om vinning fører med seg. Når hode og hender hele tiden er opptatt med å legge planer og strever med å dynge opp rikdom, blir kravene fra Gud og menneskeheten glemt. Hvis Gud hadde velsignet oss med fremgang, hadde han ikke gjort det i den hensikt at vår tid og oppmerksomhet skulle bli ledet bort fra ham og viet til det han har lånt oss. Giveren er større enn gaven. Vi er ikke våre egne. Vi er dyrt kjøpt. Har vi glemt den uendelige prisen som ble betalt for vår gjenløsning? Er takknemligheten død i hjertet? Gjør ikke Kristi kors et liv i egenkjærlig makelighet og nytelse til skamme?