I sitt arbeid for å gjenløse slekten var Kristus påvirket av en kjærlighet som er uten like, og av hengivenhet under Faderens vilje. Han arbeidet til beste for menneskene helt til sin fornedrelses time. Han tilbrakte sitt liv i fattigdom og selvfornektelse for den fordervede synder. I en verden som tilhørte ham, hadde han ikke det sted han kunne hvile sitt trette hode. Vi høster fruktene av denne uendelige selvoppofrelse. Men når et arbeid skal utføres, når det trengs penger til støtte i arbeidet for Gjenløseren til frelse for sjeler, unndrar vi oss plikten og ber om å bli unnskyldt. Lav sløvhet, skjødesløs likegyldighet og syndig egoisme lukker våre sanser for Guds krav.