Etter at teltet var blitt stenket med isop, ble det over døren hos dem som var renser, skrever: "Jeg er ikke min egen, Herre, jeg er din." Slik bør det være med den som bekjenner seg til å være renset med Kristi blod. Gud krever ikke mindre nå enn han gjorde i gammel tid. I sin bønn antyder salmisten denne seremonien når han sier: "Rens meg fra synd med isop så jeg blir ren." "Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni meg!" "Gi meg igjen din frelses fryd, og opphold meg med en villig ånd!" Sal. 51, 9.12.14.