Saul ble forvirret og søkte å riste ansvaret av seg ved å si: "De har ført dem med fra amalekittene; for folket sparte det beste av småfeet og av storfeet for å ofre det til Herren din Gud; men resten har vi slått med bann." Vers 15. Samuel irettesatte nå kongen og minnet ham om Guds uttrykkelige befaling med ordre om å ødelegge alt som tilhørte Amalet. Han viste ham hans overtredelse og erklærte at han hadde vært ulydig mot Herren. Men Saul ville ikke innrømme at han hadde gjort noe galt. Han unnskyldte på ny sin synd og fremholdt at han hadde skånt det beste av kveget for å ofre det til Herren.