Men Abraham stanset ikke for å spørre hvordan Guds løfter skulle kunne bli oppfylt hvis Isak ble ofret. Han tok ikke tid til å diskutere med sitt eget plagede hjerte, men fulgte den guddommelige befalingen bokstavelig helt til ordet kom nettopp da kniven skulle trenge inn i barnets skjelvende legeme: "Legg ikke hånd på gutten. . . . For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for min skyld." 1 Mos. 22, 12.