Denne store troshandlingen er skrevet ned på bladene i den hellige historie for å stråle ut over verden som et opphøyet eksempel helt til tidens ende. Abraham ba ikke om at hans høye alder måtte frita ham for å lyde Gud. Han sa ikke: "Mine hår er grå, min manndomsstyrke er forsvunnet. Hvem skal trøste mitt hensyknende liv når Isak ikke er mer? Hvordan skal en gammel far kunne utgyte sin eneste sønns blod?" Nei, Gud hadde talt, og mennesket må lyde uten å tvile, knurre eller gi opp på veien.