Samtalen bør gjelde åndelige og guddommelige emner. Men slik har det ikke vært. Hvis omgangen med kristne venner for det meste har vært brukt til utvikling av hjerte og sinn, ville det ikke være noen anger etterpå. En ville kunne se tilbake på sammenkomsten med en behagelig tilfredshet. Men hvis timene blir brukt til lett. sindig og tom tale, og den kostbare tiden blir brukt til å sønderlemme andres vandel og karakter, vil det vennskapelige samværet vise seg å bli en kilde til det som er vondt, og deres innflytelse vil bli en duft av død til død. -*