Når vi tenker på hvor kort tiden er, bør vi som et folk våke og be og ikke i noe tilfelle la oss lede vekk fra den høytidelige oppgaven å berede oss for den store begivenheten som forestår. Fordi tiden tilsynelatende trekker ut, er mange blitt uforsiktige og likegyldige med sine ord og handlinger. De vet ikke at de er i fare, og innser eller forstår ikke Guds miskunnhet når han forlenger deres prøvetid for at de må få anledning til å danne en karakter for det fremtidige, evige liv. Hvert øyeblikk har den aller største verdi. Tid blir gitt dem, ikke for at de skal bruke den til å tenke på sin egen makelighet og på å bli boende på jorden, men for at de skal bruke den til å overvinne enhver mangel i sin karakter, slik at de ved sitt eksempel og sine personlige bestrebelser kan hjelpe andre til å se hellighetens skjønnhet. Gud har et folk på jorden som i tro og hellig forhåpning gransker i bokrullen de profetier som hurtig blir oppfylt, De søker å rense sine sjeler i lydighet mot sannheten for at de ikke skal være blant dem som mangler bryllupskledningen når Kristus blir åpenbart.