Når den tilsynelatende tørre grenen blir forent med det levende vintreet, blir den en del av det. Fiber etter fiber og åre etter åre slutter seg til vintreet, til den får sitt liv og sin næring fra selve stammen. Kvisten som er podet inn, setter knopper, blomstrer og bærer frukt. Sjelen som er død i overtredelser og synd, må gå gjennom en lignende prosess for å bli forlikt med Gud og få del i Kristi liv og glede. På samme måte som podekvisten får liv når den blir forent med vintreet, slik får synderen del i guddommelig natur når han blir forent med Kristus. Dødelige mennesker blir forent med den evige Gud. Når vi slik blir knyttet til ham, bor Kristi ord i oss, og vi blir ledet av et levende, blivende prinsipp, og ikke av en rykkvis følelse. Vi må grunne på Kristi ord, nære oss av det og gjemme det i hjerter. Vi bør ikke gjenta dem på en papegøyelignende måte, uten at de får plass i vårt minne og øver innflytelse på hjerte og liv.