Denne klassen hadde gjort selvet til det største og bare arbeidet for egennyttige interesser. De var ikke rike i Gud, for de hadde ikke etterkommet hans krav til dem. Enda de bekjente seg til å være Kristi tjenere, brakte de ikke noen sjeler til ham. Hadde Guds sak vært avhengig av deres anstrengelser, ville den ha gått til grunne, for de holdt ikke bare de midlene tilbake som Gud hadde lånt dem, men de holdt også seg selv tilbake. Nå kunne de innse og føle at de, da de inntok et standpunkt uten ansvar for Guds verk og hans sak, hadde stilt seg på den venstre siden. De hadde hatt anledningen, men ville ikke utføre den oppgaven de kunne ha utført.