Du har forsømt å gi dine barn den oppmerksomhet og oppmuntring de trenger. Du har ikke bundet dem til ditt hjerte med kjærlighetens ømmeste bånd. Din forretning legger sterkt beslag på din tid og dine krefter og gjør at du forsømmer dine hjemlige plikter. Men du er blitt så innforlivet med denne byrden at du ville betrakte det som et stort offer å måtte legge den ned. Likevel ville det fremme din åndelige interesse og dine barns lykke og moral dersom du kunne gjøre det. Det ville være godt for deg om du kunne legge dine besværlige bekymringer til side og finne et tilfluktssted på landet der det ikke er så sterk innflytelse til å forderve de unges moral. Det er sant at du heller ikke ute på landet ville være fri for besvær og forviklende bekymringer, men du kan der unngå mange onder og lukke døren til for den flom av fristelser som truer med å overvelde dine barns sinn. De trenger til arbeid og avveksling. Ensformigheten i hjemmet gjør at de blir urolige og hvileløse. De er blitt vant med å ha omgang med lastefulle gutter i byen, og de får på den måten den oppdragelse gaten kan gi. - 1876 – ”Testimonies”, IV, side 35