Det er for meget formvesen i våre religiøse møter. Herren vil at hans tjenere som forkynner Ordet, skal styrkes ved hans Hellige Ånd. Og folket som hører, bør ikke sitte i søvnig likegyldighet eller stirre rundt med tomme blikk og ikke gi til kjenne noe svar på det som blir sagt. Det inntrykk vantro mennesker får på denne måten, er alt annet enn heldig for Kristi religion. Disse sløve, likegyldige kristendomsbekjennere er ikke blottet for iver og virkelyst når det gjelder jordiske formål. Men det som har evighetsbetydning, griper dem ikke dypt. Kan hende Guds røst gjennom hans tjenere er en behagelig sang, men dens hellige advarsler, irettesettelser og oppmuntringer går deres ører forbi. De er blitt lammet av verdens ånd. Guds Ords sannheter lyder for døve ører og harde, upåvirkelige hjerter. Menighetene hør være våkne og aktive, slik at de kan oppmuntre og støtte Kristi tjenere og hjelpe dem i arbeidet med å vinne sjeler. Der menigheten vandrer i lyset, vil man alltid kunne høre oppmuntrende, hjertelige gjensvar og uttrykk for frydefull pris. Vår Gud, himmelens og jordens skaper, erklærer: .Den som ofrer takksigelse, ærer meg." Sal. 50, 23. Hele himmelen forener seg i Guds pris. La oss lære englenes sang nå dersom vi skal kunne synge den når vi slutter oss til deres lysende rekker. La oss si med Salmisten: "Jeg vil love Herren så lenge jeg lever; jeg vil lovsynge min Gud så lenge jeg er til." Folkene skal prise deg, Gud! Folkene skal prise deg, alle tilsammen." Sal. 146, 2; 67, 4.