Hvor ofte hender det ikke at de som kan glede seg ved en god helse, glemmer den vidunderlige miskunnhet som fortsatt kommer til dem dag etter dag og år etter år! De kommer ikke med noen takksigelse til Gud for alle hans velgjerninger. Men når sykdom melder seg, kommer de til å tenke på Gud. Det sterke ønske om helbredelse leder til alvorlig bønn, og dette er riktig. Gud er vår tilflukt når vi er syke så vel som når vi er friske. Men mange overlater ikke sin sak til ham. Ved sin bekymring angående seg selv er de selv årsak til sykdom og svakhet. Dersom de ville holde opp med å være bekymret og heve seg over nedtrykthet og tungsinn, ville de være mer sikre på helbredelse. De bør med takknemlighet huske på hvor lenge de nøt sunnhetens velsignelse. Og dersom de igjen skulle nå opp til denne kostelige gaven, bør de ikke glemme at de stiller seg under nye forpliktelser overfor Skaperen. Da de ti spedalske ble helbredet, vendte bare en tilbake for å finne Jesus og gi ham ære. La oss ikke ligne de ni utakknemlige som var uberørt av Guds miskunnhet.