Skal hele vår religionsøvelse bestå utelukkende i å be og ta imot? Skal vi hele tiden bare tenke på vårt behov og aldri på de velsignelser vi tar imot? Skal vi ta imot hans miskunnhet og aldri gi uttrykk for vår takknemlighet til Gud, aldri prise ham for alt det han har gjort for oss? Vi ber slett ikke for meget, men vi er altfor sparsommelige med å takke. Dersom Guds miskunnhet forårsaket mer takksigelse og pris, ville det vise seg langt større kraft i våre bønner. Vi kom til å bli rikere og rikere på Guds kjærlighet, og vi kom til å få mer å prise ham for. Foreta en forandring, du som klager over at Gud ikke hører dine bønner, og la dine påkallelser være blandet med pris. Når du gir akt på hans godhet og miskunnhet, kommer du nok til å finne ut at han legger merke til din trang.