Den kjærlighet Kristus har vist mot oss, er uten sidestykke. Hvor alvorlig han arbeidet! Hvor ofte han var alene i inderlig bønn, enten på Oljeberget eller i tilbaketrukkenhet i hagen, der han utøste sine påkallelser med sterkt rop og tårer! Hvor ivrig han trengte på med sine bønner for syndere! Til og med på korset glemte han sine egne lidelser på grunn av den dype kjærlighet han hadde til dem han kom for å frelse. Hvor kald er ikke vår kjærlighet, hvor svak vår interesse i sammenligning med den kjærlighet og interesse vår Frelser viste! Jesus ga seg selv for å forløse menneskeslekten, men hvor lett vi har for å unnlate å gi alt det vi har til Jesus! Vår Frelser var villig til møysommelig arbeid, til vanære og lidelse. Han ble foraktet, spottet, hånlig etterlignet, mens han var opptatt med den store oppgaven han kom til jorden for å utføre.