Det er bedre å sette sin lit til Herren enn å stole på mennesker. Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster.. Sal. 118, 8. 9. 113 Stadig trang til hjelp
Hvilken stilling i livet vi enn måtte innta, hva vi enn måtte være opptatt med, så må vi være ydmyke nok til å føle vår trang til hjelp. Vi må støtte oss ubetinget til Guds Ords lære, anerkjenne hans forsyn i alle ting og med troskap utøse våre sjeler i bønn. Dersom dere stoler på deres egen visdom, kjære brødre, mens dere går gjennom denne verden, så kommer dere til å høste sorg og skuffelse. Stol heller på Herren av hele deres hjerte, så vil han lede deres skritt med visdom, og deres interesser her i verden og i den tilkommende vil da være sikret. Dere trenger til lys og kunnskap. Dere vil enten hente råd hos Gud eller i deres egne hjerter. Dere vil enten vandre i det lys dere selv har tent, eller samle guddommelig lys fra Rettferdighetens Sol. 113 La ikke egoistiske hensyn være motivet for deres handlinger. Den store faren for våre forretningsmenn og for dem som har ansvarsfulle stillinger, er at de kan vende seg bort fra Kristus for å få hjelp hos andre i stedet for hos ham. Peter ville ikke være blitt overlatt til å vise slik svakhet og dårskap dersom han ikke på grunn av selviske planer hadde søkt å unngå forakt og hån, forfølgelse og vanære. Hans største håp samlet seg om Kristus, men da han så at han ble ydmyket, trengte vantroen seg inn og fikk rom. Han falt under fristelsens makt. Istedenfor å vise sin troskap i en krise fornektet han sin Herre på en syndig måte. For å kunne tjene penger skiller mange seg fra Gud og ringeakter sine evige interesser. De følger den samme fremgangsmåten som det renkefulle, verdslige menneske. Men Gud er ikke med på dette. Det er mishagelig i hans øyne. Han vil at de skal være snare til å uttenke og gjennomføre planer, men alle forretningshandlinger bør foregå i overensstemmelse med Guds store moralske lov. De prinsipper som kjærlighet til Gud og til vår neste innbefatter, må gjennomføres i alle handlinger i dagliglivet, i de minste så vel som i de største. Man må være villig til å gjøre mer enn bare å gi tiende av mynte og anis og karve. De viktigste ting i loven, rett, barmhjertighet og Guds kjærlighet, må en ikke forsømme, for den personlige karakter hos hver som er knyttet til virksomheten, setter sitt preg på dem. 114 Kristne forretningsmenn
Det finnes menn og kvinner som har forlatt alt for Kristi skyld. Deres timelige interesser, den glede som samfunnet, familie og venner kan gi dem, anser de for å være av mindre betydning enn interessen for Guds rike. De har ikke først og fremst satt sin hu til hus og jordeiendom, til slektninger og venner, hvor kjære disse enn måtte være, og stilt Guds sak i annen rekke. Og de som gjør dette, de som helliger sitt liv til fremme av sannheten og for å føre mange sønner og døtre til Gud, har fått det løfte at de skal få hundrefold igjen her i tiden og et evig liv i den tilkommende verden. De som arbeider ut fra et edelt standpunkt og av uegennyttige motiver, vil hellige seg til Gud med legeme, sjel og ånd. De vil ikke opphøye seg selv, de vil ikke føle seg dyktige til å ta på seg ansvar, men de vil ikke nekte å bære byrder, for de vil ha et ønske om å gjøre alt det de kan gjøre. Slike tenker ikke på sin egen behagelighet. Spørsmålet hos dem er: Hva krever plikten? 114 Jo mer ansvarsfull stillingen er, desto mer betyr det at innflytelsen er det den bør være. Hver den som Gud har utvalt til å utføre en særskilt oppgave, blir skyteskive for Satan. Fristelsene trenger seg hurtig inn på et slikt menneske. For vår årvåkne fiende vet at vedkommendes handlemåte øver en avgjørende innflytelse på andre. Vi er midt i de siste dagers farer, og Satan er kommet ned med stor vrede fordi han vet han har liten tid. Han virker med all urettferdighets bedrag, men himmelen er åpen for hver den som setter sin lit til Gud. Det eneste trygge for hver enkelt av oss er at vi klynger oss til Jesus og ikke lar noe få lov å skille sjelen fra den mektige guddommelige hjelper. 114 Vi bør være redde for dem som bare har en formell gudsfrykt og likevel er knyttet til saken i forretningsforhold. De vil ganske sikkert forråde den stilling som er betrodd dem. De vil bli overvunnet av fristerens list og stille Guds sak i fare. Fristelsen vil melde seg til å la selvet råde. En overlegen, kritisk ånd vil komme til syne, og i mange tilfelle vil det være mangel på medlidenhet og hensynsfullhet mot slike som trenger til å behandles med omtenksom ømhet. 115 Det som et menneske sår, det skal han og høste.” Gal. 6, 7. Hvilken sæd er det vi sår? Hva vil høsten bli for tid og for evighet? Mesteren har gitt enhver av oss sin gjerning etter som våre evner er. Sår vi sannhetens og rettferdighetens sæd, eller sår vi den sæd som bringer vantro, misnøye, ond mistanke og kjærlighet til verden? Den som sår ond sæd, kan komme til å innse hva slags gjerning det er han utfører, og omvende seg og få tilgivelse. Men tilgivelse fra Mesteren forandrer ikke arten av den sæden som er sådd, slik at den gjør torner og tistler til dyrebar hvete. Vedkommende kan selv bli frelst, og dog som gjennom ild. Men når høsttiden kommer, vil det bare være giftig ugress der det kunne ha vært bølgende kornåkrer. Det som er blitt sådd i syndig likegyldighet, vil utføre sin dødbringende gjerning. Denne tanken plager mitt hjerte og fyller meg med vemod. Dersom alle som bekjenner seg til å tro på sannheten, ville så vennlighetens, kjærlighetens, troens og frimodighetens kostelige sæd, ville de synge for Gud i sine hjerter mens de går på den veien som fører oppad. De ville glede seg over de klare strålene fra Rettferdighetens Sol. Og på den store samlingsdagen skal de da få en evig lønn.