Det ville være bedre for den verdslige om han aldri hadde sett en kristendomsbekjenner, enn å komme under innflytelse av en som ikke kjenner gudfryktighetens kraft. Hvilken nidkjærhet ville vel ikke bli åpenbart, hvilke anstrengelser bli gjort, hvilken godgjørenhet utvist og hvilken selvfornektelse øvd dersom Kristus var vårt mønster og hans liv vår rettesnor! Hvor utrettelig ville vi da ikke virke, og hvilke inderlige bønner om kraft og visdom ville da ikke stige opp til Gud! Dersom alle som bekjenner seg til å være Guds barn, følte at den viktigste oppgaven i livet er å gjøre det arbeid han har befalt dem å gjøre, og dersom de ville arbeide uselvisk i hans sak, hvilken forandring ville da ikke vise seg i hjerter og hjem, i menigheten, ja, til og med i verden!